DET SKAKKE VÆRE LETT!
Slik starta vår første nynorsk forelesning...Nå har vi hatt tre undervisningsøkter om nynorsk i skolen, her kommer en liten oppsummering:
Vi startet med læreplanen LK06, vi gikk grundig gjennom målene elevene skal kunne når de går ut av barneskolen.
Vi kom fram til at i framtiden må vi styrke nynorsklesinga, mange lærere bruker alltfor lite nynorske tekster i undervisningen. Det problemorienterte synet på sidemål, har dominert til nå. Dette må vi gjøre noe med, mener foreleseren.
Vi lærte også om MAK Halliday og sosiosemiotikken. Her konkluderes det med av barn utvikler seg mer når de støter på vanskelige ord og uttrykk, for da må barna "jobbe" mer med språket.
Det kan bidra med å skape en klassekultur for å spørre om ord og uttrykk.
Selv om skriving av nynorsk ikke er et krav i LK06, så skal barna eksperimentere med nynorsken. Dette kan elevene gjøre ved å få valget om de vil skrive på bokmål eller nynorsk. Hvis barn velger å eksperimentere med nynorsk må vi oppmuntre og motivere disse.
Når barn starter å skrive nynorsk, begynner de gjerne med å blande inn mellomspråk. Dette vil si at de blander inn andre dialekter, svensk og hvordan de selv prater. Når barn starter med dette, kan vi som lærere ta opp dette sammen i klassen, og gjøre elevene oppmerksomme på det.
Ut i fra all informasjonen vi fikk gjennom disse forelesningene har jeg blitt LITT mer positiv til nynorsk i skolen. Jeg er fortsatt skeptisk til å introdusere et nytt skriftsspråk til elever som ennå sliter mye med bokmålen og som ikke er motivert eller engasjert i å skrive. Da kommer det spørsmålet opp: Hvor mye tid skal vi bruke på nynorsken, og skal små elever presses? Jeg tenker at presser vi elevene for mye kan vi drepe både skrive og lesegleden til disse små elevene våre.
For man kan jo ikke lukke øye for at de fleste foreldre er negative til nynorsk som sidemål. Derfor kunne jeg trenge tips og råd om hvordan jeg skal kunne klare å stå inne for de valgene jeg tar angående nynorsk. Også hvordan jeg som lærer kan overbevise foreldre om at det er verdt å bruke tid på nynorsk, når jeg selv ikke er kjempe positiv og veit om det stemmer!!
Ikke helt lett det foreldrene, nei, men å antyde at det er en sammenheng mellom å være flink i nynorsk og flink på skolen generelt, burde jo kunne bevege de foreldrene som har ambisjoner på vegne av sine små (selv om ingen av dem røper slikt på foreldremøter, men bare snakker om hvor opptatt de er av trivselen).
SvarSlett