Sakprosa

Når man som femåring starter på skolen har de fleste  kjenskap til skjønnlitterære tekster. Eventyr og små fortellinger blir hyppig lest på senga, og de berømte "god natt fortellingene" er noe alle kan dra kjensel på. Derfor er det ikke uvanlig at det er denne formen for tekster flest barn kjenner seg igjen i, og velger å skrive og lese når de får velge. Dette fokuset er vel og bra når det kommer til leseglede og interesse, men hva når barna begynner på skolen og skal lese noe som ikke er underholdning og "spennende"?

Sakprosa kan man si er å sette seg inn i en sak. Det er noe annet enn det narrative, nemlig ord om ting. For å tilnærme seg kunnskap trenger man å kunne lese sakprosasjangeren. Når barna starter i førsteklasse er det ikke mange fagbøker de får, men dette kommer fort. Dermed er det viktig å lære barna å bli fortrolige med tankemåten disse bøkene representerer.

Vi har to typer sakprosa:

• Litterær : Navngitte forfattere
• Funksjonell: Brukstekster skrevet på vegne av andre.

Fagbøker er ofte billdebøker og kommer ofte i serier. De er ukontroversielle.

Organisering: Narrativ - kronologisk i rekkefølge

• Hierarkisk nivåorganisering
• Utenfra og inn
• Årsak/virkning
• Generaliserende eksempler
• Utledning (deduktivt)

Skrivemåter:

• Narrativ struktur - fortelling dominerer
• Samtalen - sterk grad av leserstyring (innbakt i fortellingen)
• Humor

Eksempel på tavla av samtaleform som ikke blir brukt lengre.
"Kjøkkenhaven" foregikk som spørsmål og svar mellom en skoleelev og læreren (fiktivt)

Kritikk av fagbøker:

• Fragmentering
• Grunnleggende prinsipp som å stille spørsmål og problematisere og tenke selv får liten plass
• Idyllisering