Hovedtrekk i utviklingen
- 1) Fra indo-europeisk via urgermansk til urnordisk (til ca. 200 e.Kr.)
- 2) Urnordisk (ca. 200 – ca. 750)
- 3) Eldre norrøn periode (ca. 750 – ca. 1050)
- 4) Yngre norrøn periode (ca. 1050 – ca. 1350)
- 5) Mellomnorsk (ca. 1350 – ca. 1540)
- 6) Dansk periode ("dansketiden") (ca. 1540 – ca. 1830)
- 7) Moderne periode (ca. 1830 til nå)
Det politiske argumentet: forbindelsen med Danmark definitivt oppgitt; det norsk-nasjonale som vern mot svensk innflytelse
Det kunstneriske argumentet: nordmenn, spesielt norske diktere, ute av stand til å utfolde seg på et språk som ikke er deres eget
Klassekamp-argumentet: bondestandens selvtillit økende; landsmålet av mange sett på som bøndenes naturlige språk
1884: parlamentarismen innføres (dvs. at regjeringen skal utgå fra og ha støtte i stortingsflertallet) Venstre danner regjering
1885: likestillings-/sidestillings-/ jamstellingsvedtaket landsmålet og "det almindelige Bogsprog" blir offisielt likestilte språk
Etter 1900:
Staten, ved departementet, inntar en aktiv og pådrivende rolle i språkutviklingen
Mål: ett norsk skriftspråk på sikt ("samnorsk")
En rekke reformer som skal bringe språkene nærmere hverandre: 1901 (bare landsmål); 1907 (bare riksmål); deretter for begge i 1917, 1938 og 1959
1929: landsmål nynorsk (NN); riksmål bokmål (BM)
Hovedtrekk i utviklingen:
- 1900 – ca. 1945: nynorsk i fremgang
- 1945 – ca. 1960: nynorsk stagnerer
- 1950-tallet: riksmål/moderat bokmål slår tilbake ("foreldreaksjonen")
- Ca. 1960 til nå: nynorsk på retur
- Ca. 1980: Staten gir i praksis opp samnorsk
- 2005: Staten gir offisielt opp samnorsk
- Men: samnorsk allikevel "inn bakveien" via større aksept for folkelig/muntlig språk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar