Talemålsvariasjon/ dialektlære

Dialektologi

Hva er en dialekt?

Definisjon: En dialekt er en variant av et nasjonalspråk som a) brukes av en del av innbyggerne, og b) brukes eller har son opprinnelse i et geografisk avgrenset område av språksamfunnet.

snl.no/dialekt

Kjennetegn på dialekter:

Vi har noe som heter Jamvektregelen som deler landet vårt.
Østlandet og trøndelag er kjerneområder for jamning.
Sør - vestlandsk som har a-mål, og Nord - vestlandsk som har e-mål har ikke jamning.

Salten, nordland fylke - apokope - mål
e/a - mål (eks. fra Troms) ENDELSER.

De to viktigste skillelinjene i det norske dialektlandskapet er der det er og ikke er jamvektsregel, og tjukk L  vs. dental L

Palatalisering er når man legger til bokstaven L når man uttaler ord, eks. majnj, hestanj J - lyden.
Dovre er sentrum for Palatalisering.

Skarre-r finner man på Sørvestlandet rundt kysten. - Bergen - Kristiansand osv..

Retroflektering: Betyr å trekke to lyder sammen til en, eks: Barn - /Ba:n/

Sosiolingvistikk

Hva er det?
Språkvitenskap + sosiologi = sosiolingvistikk
Elemeneter fra språkvitenskapen sett i et samfunnsperspektiv

I praksis: Hvordan individers og gruppers talespråk påvirkes av samfunnet.

Kan studeres ut i fra forskjellige utgangspunkter:

• Det geografiske/geolektiske: dialektologi, dvs. studiet av geografiske språkulikheter.
• Det sosiolektiske: Studiet av forskjellige talemål mellom individer og grupper ut i fra deres sosiale plassering
• Det kronolektiske: Studiet av forskjeller moellom ulike generasjoners talespråk
• Det sexolektiske: Studiet av ulikheter i menns og kvinners talespråk
• Etnolektiske: Forskjeller mellom etnisiteter på samme område.

Noen viktige undersøkelser:

• William Labow "The social Stratification of (r) in New York City Department Stores" (1972)foretatt (1962).
• William Labow "The Sosial Stratification of English in New York City(1966).
• B.Ulseths undersøkelse av trykk og tonefall i Trondheim bymål (1978): Bruk av ikke standariserte normer i %.
• James og Lesley Milroys undersøkelse fra den protestantiske arbeiderklassebydelen Ballymacarrett, Belfast(1970). % standardnorm i uttale av ord som "other" og "mother"
• Jan Petter Blom og JOhn J. Gumperz "Social Meaning in Linguistic Structures : Code-switching in Norway" (1963,1972)
• Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS)(1970- tallet)

 Sosiolingvistikk på makronivå:
Utbredelsen av skarre-r i Norge.
Retroflektering vil si når r og påfølgende konsonanten ikke er to ulike lyder, men slår sammen lydene eks:Farlig (fali)

Trøndelag og Østlandet vil aldri kunne skarre på r, siden de har retroflektering.

Skarre-r i Europa!
Skarring oppstod i Hoffet i Paris. Kongen hadde en talefeil og skarret på r. Resten imiterte dette, og det spredte seg videre fra by til by med overklassen på 1500- tallet.
Så skarre -r er et overklasse og byfenomen.

Formell og uformell språkbruk

 Viktige faktorer som styrer valg av språkbruk:

• Samtalepartner
• Samtaleemne
• Situasjon/ sammenheng
• Ytre rammer/ omgivelser

Formell språkbruk:
Mindre dialektpreg over uttale og ordvalg
Mindre assimilasjon og uttaleskurv
Mer bruk av skriftspråklige former
Mindre fritt/ledig ordvalg
Mindre bruk av slang og banning/ "stygge ord"
Mindre bruk av fleip, ordspill og internt språk
Mer dempet ikke-verbal kommunikasjon/kroppsspråk
Bruk av høflighetsformer i tiltale

Oppfatning av kjønnsforskjeller ved situasjonsbetinget språkbruk
Menn har større reportuar, sprik i språket.
Kvinner er mer enstydig

Formelt språk har tradisjonell prestisje:

• Utdannelse
• Ekspertise
• Høy sosial status
• Maktposisjoner i samfunnet

 Uformelt språk har skult prestisje:

• Naturlighet
• Folkelighet
• Likhetstankegang

Språklige tabuer:

• Fenomenet koblet til overtro og ordmagi
• Knytter vesenet opp mot ordet, eks: djevelen - satan

Stygge ord i moderne vest-europeiske språk

• Seksuelle aktiviteter, betegnelser på kjønnsorganer
• Religion, religiøse dogmer
• Kroppens avfallsproduksjon
• Døden
• Fysiske og psykiske handikap, sykdom
• Kriminell virksomhet, lovløshet

Bevisstheten om visse ords tabustatus har gitt opphav til en rekke verbale forkledninger, i form av forskjønnende eller formildende omskrivninger, eufemismer.
Eksempler:

• "Dra til helvete!"  "Dra dit pepper'n gror!"
• "Jesus!"  "Jøss!", "Gee!", "Jeez!"
• "(Herre) Gud!" "Herre Jemini!", "Herre!", "By Jove!", "Golly!", "Gosh!"
• "(Fy) Faen!"  "(Fy) Fillern!", "(Fy) Farao!", "(Fy) Fanken!", "(Fy) Flate!", "(Fy) Søren!"